Abonner via RSS

Fikk deng i serieåpningen

21 apr 2018

written by Black River Park

1. serierunde 4. divisjon avd. 2 – Jorekstad
Faaberg – Ridabu IL 5-0 (5-0)

Ridabu (3-5-2): Magnus Finstad – Lars Lomsdal Jørem, Leo Mathias Brenden, Sindre Arnås Jødahl – Peder Pandum Øverseth, Tord Gangås, Truls Brohjem, Sebastian Wennersgaard – Christoffer Pettersbakken, Fredrik Ottestad.

Preben Ingebretsen, Jacob Spencer Gunasekara, Julius Søgård og Mehran Ansari spilte også.

I Ridabu pleier vi aldri å starte med å skylde på noe annet enn oss selv når det går dårlig. Fredag gikk det ordentlig dårlig. Det gikk faktisk så dårlig at vi prøver å finne noen gode unnskyldninger slik at vi får sove litt i helga.
Dommertrioen gjorde ikke en eneste feil, så de kan vi ikke skylde på. Faaberg var omtrent så gode som vi på forhånd hadde trodd de var. De spilte nøyaktig på den måten vi hadde forberedt oss på at de skulle, så sånnvsett ingen overraskelser der heller. Publikum lagde en flott ramme rundt kampen, men var på ingen måter fiendtlig innstilt, så det burde ikke preget oss nevneverdig. Russen som skrek i roperten at «Ridabu er ræva» burde heller ikke satt oss fullstendig ut. Faktisk hadde tredjeårs-studenten på det tidspunktet helt rett, så kanskje det fungerte mer som en vekker, altså mot sin hensikt sett med Faabergrussen sine øyne.

Så vi med andre ord igjen med det som oftest er det mest opplagte. Det var ikke godt nok. Vi møtte ikke opp til kamp. Det gikk bare 18 sekunder fra dommeren blåste i fløyta til første ballen lå i nettet bak en utspilt Magnus Finstad i Ridabu-målet. Den neste halvtimen skulle utvikle seg til å bli en av de absolutt verste halvtimene i klubbens nyere historie.

Mens vi er inne på historie, er det verdt å nevne for de med historisk interesse for tidligere oppgjør mellom Ridabu og Faaberg, at selv om 18 sekunder var raskt, så var det likevel ti sekunder seinere enn hva Faaberg brukte på å score tilbake i 2012 når lagene møttes på Stampesletta i tredje serierunde.

Av de vi med sikkerhet vet var på Stampesletta den famøse mai-kvelden for seks år siden, håpet nok Peder Pandum Øverseth og Ole Johnny Sundt (begge spilte for Ridabu den kampen) at det ikke ville bli likt som den gang, mens Jostein Wahl (den gang hovedtrener i Faaberg) trolig smilte lurt oppe i speakerbua si i det han flyttet den andre kula i kuleramma si et hakk til høyre på ny etter sju minutter. 2-0 etter nok et tafatt og tamt Ridabu i egen boks.

3-0, 4-0 og 5-0. Vi har ikke passert 30 minutter en gang. Kuleramma til Wahl stoppet på 13 i 2012. Her var vi på skjema til 15. Skandalen var på mange måter allerede et faktum. Noe måtte skje.

Etter fem i sekken, seende ut som et hvilket som helst bedriftslag, var det tilbake til en vant formasjon. Inn med nytt blod og kom til pause uten flere baklengs. Det gikk overraskende mye bedre med å gå tilbake til noe kjent og vant, og da ble plutselig alt som burde vært det samme uavhengig av taktikk og formasjon bedre også. Det er merkelig hvor mye lettere det er å forsvare boks når det er mann mindre til å gjøre jobben. Merkverdig også hvor mye enklere det er å komme til sjanser når man har en i stedet for to på topp. Man kan også lure på hvorfor innsatsen og gløden bare ble bedre og bedre for hvert minutt som gikk, i en kamp som allerede var tapt på dette tidspunktet. Andre lag ville ha reagert annerledes. Innsatsen og viljen ville kanskje dabbet av i det motstanderen satte spikeren i kista, men på årets Ridabu-utgave er det altså motsatt. Jo mer sjanseløse man er med tanke på å få med seg poeng, jo mer legger man ned av innsats. Interessant utvikling. Viser sterk karakter om ikke annet.

Andre omgang handler for Ridabu sin del å få med seg et resultat, men det for Faaberg sin side handlet om å fortsette å holde trykket oppe. Det blir litt verre å være god når motstanderen faktisk møter opp og prøver å hindre gode scoringssjanser, og samtidig vet man jo at det er vanskelig å holde et jevnt høyt trykk på gasspedalen i en fotballkamp.

Dermed ebbet kampen ut med 5-0 til Faaberg, som de første tretti minuttene kjørte Ridabu fullstendig i fillebiter. Det var svært mye som fungerte dårlig for Ridabu i denne perioden, men det skal også tilskrives et meget godt og aggressivt Faaberg-lag som viser en flott kombinasjon av ferdigheter, trøkk, bevegelse og tempo i spillet sitt. Det er en tøff avdeling, med flere lag som satser hardt, så det blir spennende å se om Faabergs unge mannskap kan gjenskape disse gode prestasjonene også når motstanderen blir bedre. Ut fra hva vi så fredag både tror og håper vi at Faaberg får en flott vårsesong.

For Ridabu sin del er det tilbake til treningsfeltet og prøve å fokusere på siste timen, spesielt andre omgang, som tross alt var svært oppløftende med tanke på hvordan kampen startet. Selv om man ikke får brukt mer enn elleve mann om gangen, men det er også greit å vite at det ikke er noe russetreff kommende helg, at det nærmer seg golf-sesong også her hjemme og at bikkjebitt ofte leges i løpet av ei drøy uke.

Jacob Spencer Gunasekara er tilbake fra skade, og fikk en time på banen i dag. Han ble av en lokal jury kåret til Ridabus beste spiller i denne kampen. BPR.no er enig i den vurderingen. Unge Spencer skapte trøbbel for et solid Faaberg-forsvar, og kunne/burde åpnet scoringskontoen i løpet av andre omgang.

Neste kamp er kommende fredag, da Ridabu reiser til Flisa for å møte laget som har kommet ned i vår avdeling fra fjorårets 3. divisjon. Med andre ord en ny tøff kamp for Ridabu, som er nødt til å være på plass i det fløyta går dersom de ønsker seg et annet utfall enn hva som var tilfelle i serieåpningen.


Legg att en melding

*

Design 83.no © 2018 Black River Park