Abonner via RSS

Nesten poeng i tøff bortematch

29 apr 2018

written by Black River Park

2. serierunde 4. divisjon avd. 2 – SolørRadioen Arena

Flisa – Ridabu IL 3-2 (2-0)

1-0 (’11)

2-0 (’38)

2-1 Preben Ingebretsen (’69)

2-2 Preben Ingebretsen (’73)

3-2 (’80)

Ridabu (4-2-3-1): Stefan Wattum – Peder Lomsdal Jørem, Sindre Arnås Jødahl, Leo Mathias Brenden, Øyvind Laupsa Nilsen – Truls Brohjem, Tord Gangås – Herman Sørli, Sebastian Wennersgaard, Christoffer Pettersbakken – Sivert Stensby Holm.

Preben Ingebretsen, Jacob Spencer Gunasekara, Mehran Ansari og Marius Ingebretsen spilte også.

Ridabu leverte en god bortekamp mot Flisa fredag, men måtte like fullt reise tomhendt hjem til Hamar. Både mot Faaberg og Flisa er Ridabu med på notene i store deler av kampen, men dessverre har ikke laget klart å luke bort de groveste feilene, og slipper man inn tre eller flere mål i en kamp, er det vanskelig å få med seg noe som helst mot såpass gode motstandere man møter i 4. divisjon denne sesongen.

Etter fjorårets nedrykk fra Norsk Tipping-ligaen ble en kjenning fra oss som har fulgt Ridabu noen år, Svein Jota, ansatt for å starte på prosessen for å få den legendariske Solørklubben godt nok rustet til å kunne komme tilbake på det nivået igjen. Ridabu har tidligere duellert med Svein når han har vært trener i Stange og Fart, og erfaringsmessig vet vi at disse duellene har hatt dramatikk, mye mål og høy intensitet. Men det skulle aldri bli et nytt møte med Jota, ettersom han aldri fikk ledet laget i en seriekamp denne sesongen. Til tross for at han i lokalavisa uka før seriestart rapporterte at han gledet seg til seriestart, var det den gamle legenden Jørgen Helland som ledet laget da Flisa slo Engerdal 4-1 i serieåpningen forrige helg. Etter sigende skal ikke Jota ha vært rett mann til oppgaven. For oss som har fulgt Jota i både Ottestad, Stange og Fart kjenner Svein Jota som en dyktig og engasjert trener, og når man i tillegg selv som A-lag kun som tidligere sesonger fortsatt har trener i dugnadsjobb, underbygde dette på mange måter den store nivåforskjellen mellom klubbene i forkant av kampen. Samtidig håpet man at selv om det er nivåforskjell på både tidligere meritter og ambisjoner, at selve oppgjøret kunne bli et godt tilsvar på den skrekkelige serieåpningen der kampen var over i løpet av første halvtimen.

Allerede etter 19 sekunder kunne Ridabu konstantere at man hadde åpnet bedre enn i forrige kamp, og da det fortsatt sto 0-0 og kampen var jevnspilt etter de første ti, virket det som om Ridabu hadde ristet av seg nervene med å dumme seg ut på ny. Ren ønsketenkning, for etter en corner klarte ikke de for dagen grønnkledde Ridabuspillerne å komme seg ut, og når ballen ble slått inn igjen endte det opp med rot, og den unge Vaalergutten Aleksander Danielsen kunne notere seg for sitt første mål i 4. divisjon. 1-0 til hjemmelaget noe som ga masse energi til vertene og igjen gjorde gjestene svært usikre. De neste 20 minuttene var det svært lite som fungerte for Ridabu. Verken taktisk eller teknisk var det godt nok, men slurv og upresise pasninger i siste fasen hos Flisa gjorde at de aller største farlighetene uteble.

I det trykket egentlig var mer eller mindre i ferd med å avta og Ridabu hadde klart å komme brukbart inn i kampen igjen, kom 2-0 etter en overgang etter at vi skulle trykke inn utligningen rett før pause på en dødball. En rask kontring etter en tellefeil i de bakre rekker, gjorde at den tidligere Eliteseriespilleren Tore Andreas Gundersen kunne sette inn returen, etter en god redning fra Stefan Wattum. Dermed gikk hjemmelaget til pause med en god 2-0 ledelse, som for hjemmelaget føltes fortjent, men som for gjestene føltes litt unødvendig. Flisa var best og kom til farlighetene i denne omgangen, men begge baklengsmålene burde vært unngått, og det var vel heller ikke slik at Ridabu var utsatt for en kanonade fra hjemmelaget.

Dermed var det egentlig bare å gå ut igjen etter pause og tro på det for Ridabu. De tre foregående andreomgangene har vært gode for Ridabu, der man blant annet har kommet til flere gode muligheter mot både Gran og Faaberg, samt scoret seks mål mot Hamar IL i generalprøven uka før seriestart. Det var med andre ord en gjeng som trodde at det var mulig å få med seg noe fra Solør denne kvelden, tross en dårlig start sett ut fra resultattavla.

Etter vårt skjønn var vi gode i andre omgang. Vi spilte solid defensivt, klarte å presse Flisa til å gjøre feil både i de bakre rekker og på midten. De aller største sjansene uteble, litt av samme grunn som Flisa i første omgang. Det går på valg og kvalitet. Slitne bein ble erstattet av nye, og etter rundt timen spilt ble det gjort to bytter som skulle vise seg å bedre på nettopp det som var problemet i starten av omgangen. To av årets nysigneringer, Preben Ingebretsen og Mehran Amundsen Ansari hadde begge gode innhopp mot Faaberg, og skulle nok en gang vise at de har noe å tilføre årets Ridabu-utgave. Prebens trøkk og Mehrans lure stikkere ga Ridabu et nytt element, og det var etter gode prestasjoner av de to nevnte at Ridabu kom til en stor sjanse som Flisa i siste liten fikk ryddet opp i til hjørnespark for gjestene. En nydelig corner fra Mehran satt som klistret på pannebrasken til Preben, som med det ga Ridabu blod på tann med tjue minutter igjen å spille.

Snaue fem minutter var det samme oppskrift på ny. Denne gang et frispark fra rundt 30 meter skrått ut for Flisa sin 16-meter. Amundsen Ansari med en ny flott ball, og Ingebretsen raget nok en gang høyest og utlignet til 2-2 med kvarteret igjen å spille. Et herlig comeback, men nå var det tre poeng up for grabs. Denne kampen var Ridabu sin nå. Flisa var rystet. Knock-out på gang?

Men så tårnet problemene seg opp. Jacob Spencer sin trøblete rygg slo seg vrang, Sivert Holm som var redusert grunnet sykdom var tom og Herman Sørli gikk ned med krampe i begge bein. Våres tre raskeste og beste menn i førstepresset måtte ut. Dermed måtte Ridabu stole på andre kvaliteter, og ble dessverre mye lavere enn hva som hadde vært tilfelle fram til byttene.

Med ti minutter igjen klarte vi ikke komme tett nok opp i press, Flisa sin venstreback får allverdens tid til å slå en herlig crosser mot nevnte Gundersen, og for første gang i kampen ble det kluss i stopperparet Brenden og Jødahl sine arbeidsoppgaver, og vips hadde Gundersen stusset fri Flisas toppscorer de siste sesongene, Andreas Håbakk, som alene med Stefan var like rolig som skjæra på tunet og lobbet lekkert inn 3-2 for hjemmelaget.

Lufta gikk litt ut av Ridabu etter denne scoringen, og laget klarte aldri etablere noe særlig press på hjemmelaget. De siste ti minuttene var Flisa nærmere 4-2 enn hva Ridabu var 3-3.

Dermed ble det et nytt tap for Ridabu, og det er vanskelig å ikke synes litt synd på guttene etter det som var en flott innsats og tidvis godt spill. Men resultatet viser nok en gang at Ridabugutta må få ned feilprosenten ytterligere spesielt fremover, men også bakover. Vi slipper nok en gang inn for lette mål, med unntak av den siste som er klasse av Håbakk og Gundersen. Samtidig er det svært irriterende at vi ikke kom oss i press fort nok, og fikk avverget det gode fremspillet.

Det er altså ikke tilfeldig at laget som i utgangspunktet har det beste laget på papiret går seirende ut av slike dueller. De straffer oss hardere når vi gjør feil, enn hva vi klarer når dem gjør det. Så gjør det svakere laget statistisk sett oftere feil enn favoritten, og dermed må man snu den første påstanden. Ridabu må bli laget som blir enda råere på å straffe feil, og være helt rå når man kommer til muligheten. Preben Ingebretsen gikk foran og viste vei i dag. Til etterfølgelse for resten. To sjanser, to mål. Ikke lag dødball i mot når denne mannen er på banen. Det straffer seg. Ridabu må ha flere i denne kategorien.

Vi ønsker Flisa lykke til videre med både sesongen og trenerjakten. Med så mange gode ungespillere, og ikke minst fortsatt gode gamle travere, bør dette være en attraktiv gjeng å trene.

To uker til neste kamp. Engerdal kommer på besøk på Black River Park i årets første hjemmekamp.


Legg att en melding

*

Design 83.no © 2018 Black River Park