Abonner via RSS

Om klubben

Om klubben

Senioravdelingen i Ridabu hadde vært så å si ikke eksisterende siden midten av 80-tallet. Noen spede forsøk i enkeltsesonger på 90-tallet ble det, dog uten spesiell suksess. Som regel ble det mange tap på laveste nivå, og laget ble oppløst etter en sesong. I 2005 var det nok et forsøk på å stille lag, der Ridabu i en reportasje i Hamar Dagblad ble kåret til Hamars dårligste lag. I sin 5. divisjonsavdeling endte laget tilslutt på 9 plass, rett foran Brumunddal 4 og Helgøya.
A-lagene til Ridabu kostet klubben for mye penger i forhold til hva det egentlig ga tilbake, og i et styrevedtak ble det klart at Ridabu ikke skulle bruke verken tid eller penger på seniorfotballen.

Foran 2010 sesongen startet et nytt kapitel i klubbens seniorhistorie. Klubbens leder Harald Westgård og den tidligere Ridabu-legenden Kristian Pandum, som på den tiden trente klubbens juniorlag, så ingen annen mulighet enn å melde på laget i 5. divisjon, da det ikke var nok spillere som holdt junioralder. For at juniorene skulle få et tilbud var med nødt til å få med seg flere tidligere Ridabu-gutter som var over junioralder, slik at klubben kunne stille lag. Flere «gamle helter» gjorde comeback, og noen av klubbens «talentfulle» oldboys spillere kunne også stille, dersom det skulle være nødvendig.

Med sitt engasjement på både baneside og yngres avdeling, valgte Kristian Pandum tilslutt å tre tilstede, og det ble etter hvert innført en modell der laget fikk spillende trenere. Vegard Lunde og Stefan Rønning fikk hovedansvaret og fungerte som henholdsvis spillende trener og oppmann.
Laget havnet i en tøff 5. divisjonsavdeling til debutanter å være, men klarte seg brukbart i første del av sesongen. Da sommerferien kom, markerte det et lite tidsskille for Ridabus A-lag.

Med en spillergruppe med hovedvekt av sisteårs-juniorer, forsvant 8-9 spiller på skoler og militærtjeneste. Laget sto dermed rimelig ribbet tilbake, men samtidig gikk det rykter om at det var flere tidligere Ridabugutter som hadde vært tilstede og kikket på kampene den våren, som det hadde begynt å klø ordentlig i beina til.
Vegard Lunde kontaktet sin tidligere lagkamerat gjennom mange år, Ole Johnny Sundt, som tok rollen som A-lagets spillende sportslige leder – og sammen overtalte de flere til å gjøre comeback i blått.

Trykk her for å lese mer fra 2010 sesongen.

Foran 2011-sesongen kom det ytterligere spillere med hjertet i blått til Black River Park, og etter hvert la man et grunnlag for hvordan man ønsket at seniorlaget skulle driftes:

Hovedvekten av spillerne skulle ha vokst opp på Ridabu eller ha tilknytning i form av å ha spilt i blått i yngres avdeling. Ridabu sitt seniorlag skulle først og fremst handle om å være i aktivitet sammen med folk man trivdes sammen med. De sosiale egenskapene ble vektlagt i langt større grad enn ferdighetene. Tre viktige begreper for A-laget – Lojalitet. Tilhørighet. Identitet.
I tillegg ble det bestemt at A-laget ikke skulle koste Ridabu IL ei krone. Alle inntekter i form av grasrotmidler, sponsormidler, osv skulle gå til yngres avdeling.
Det var også viktig for A-laget å bli en del av klubben. A-laget ble med det en viktig aktør i flere arrangementer for yngres avdeling som blant annet den årlige Tottecup og fotballskolen.

Gjennom vinteren 2010/2011 trente gutta to ukentlige økter inne i Vikingskipet. Oppslutningen rundt treningene var meget bra, og dermed fant flere tilbake til både form og ferdigheter.
Målsetningen foran sesongen var å nærme seg toppen. Ettersom man hadde havnet i avdeling med Nes og Romedal, to lag som hadde rykket ned fra 4.divisjon, samt Nordbygda, som hadde ambisjoner om opprykk – virket drømmen om opprykk relativt fjern, selv om laget hadde vist stor fremgang gjennom vinteren.

Ridabu innledet sesongen strålende, og da de ved halvspilt serie toppet tabellen, bestemte man seg for å gå for opprykk. Det ble en svært spennende høstsesong, og avgjørelsen falt torsdag 1. september, da Simen Halseth sendt Ridabu opp en divisjon med sin scoring fem minutter på overtid mot opprykksrivalen Nes, foran nærmere 100 tilskuere på Black River Park.

Ridabu toppet en fantastisk sesong med å ta hjem KM-tittelen, etter å ha slått Ringebu-Fåvang 3-1 i finalen på Gaupen kunstgress.

Trykk her for å lese mer fra 2011 sesongen.

For første gang på 25 år skulle Ridabu spille i 4. divisjon. Ridabu ble plassert i «Gudbrandsdals-avdelingen» noe som betydde flere lange reiser og lag man ikke kjente spesielt godt til.
Det ble en tung oppkjøring resultatmessig for de blå, der laget gikk på smell etter smell. Nivåforskjellen mellom 4. og 5. divisjon var markant, og gutta opplevde flere ganger å bli straffet på småting man slapp unna med i 5. divisjon, allerede i treningskampene.

Tross i at man var litt usikker på hvor man sto da sesongen ble blåst i gang, fløt laget likevel på en bølge av optimisme og glød, som sikret dem tre poeng i seriepremieren mot Vågå.
Så kom hverdagen – og Ridabu gikk på fem strake tap, og sto med det med begge beina plantet i bunnstriden.

Ridabu reiste seg mesterlig, og spesielt hjemme på Black River Park var de vanskelig å ta poeng mot. Ridabu karret seg over streken før ferien, men klarte aldri å ta det siste steget fullstendig ut av gjørma.

Avgjørelsen falt ikke før i siste serierunde borte mot Biri, da Ridabu avsluttet sesongen med en utrolig 7-1 seier. Mye skulle godt galt dersom Ridabu skulle rykket ned selv med tap i denne kampen, men seieren førte dem opp på en flott 8 plass på tabellen, og retten til en ny sesong i 4. divisjon.

Trykk her for å lese mer fra 2012 sesongen.

Foran den “vanskelige andresesongen” flyttet fotballkretsen Ridabu inn i avdeling 3 med lag fra sør-fylket, men også med litt flere lokale lag som Løten, Stange og Ringsaker. Med andre ord, 11 nye lag å krige med. Den store avdelings- og opprykksfavoritten var Grue, som hadde tapt opprykket på målstreken i 2012. Foruten dem, forsto fotballederne i de forskjellige klubbene at dette var en jevn og knallhard avdeling. Her kunne alt skje, og Ridabu tok nok en gang mål av seg til å holde plassen i divisjonen.

Ridabu spilte tidlig på seg selvtillit, og med en fantastisk lagånd og ikke minst god bredde i stallen var det kanskje tidenes beste vårsesong for et Ridabu-lag på dette nivået. Laget innledet vårsesongen godt, men avsluttet perioden fram til halvspilt serie og sommerpausen fantastisk. Med fem strake seiere, der blant annet suverene Grue ble sendt hjem til Solør med 3-2 tap, førte Ridabu opp på en utrolig 2.plass på tabellen og de blå fra Black River tok sommerferie kun tre poeng bak favoritten Grue.

Høstsesongen ble langt tyngre for Ridabu. Flere skader, suspensjoner og forfall satte sitt preg på gruppa, mens også marginene som hadde vært med Ridabu i vårsesongen, gikk andre veien. Samtidig var det som på forhånd spådd en utrolig jevn avdeling, der alle kunne ta poeng mot alle. Det eneste laget som var stabilt var Grue som stakk fra i tet, og sikret opprykket fem kamper før sesongslutt. Ridabu hang med i toppen, men da laget tapte 5-2 mot Rena i slutten av september røk medaljesjansene.

Tilslutt endte det opp med sjetteplass og hele sju poeng mer i banken enn året før. Ridabu hadde nok en gang slått bra i fra seg i avdelingen, i en sesong hvor nye egenutviklede unge ansikter gjorde sitt inntog for alvor på seniornivå. Hele ti tenåringer fikk spilletid, der flere av dem etablerte seg på laget.

Trykk her for å lese mer fra 2013-sesongen.

2014-sesongen ble på mange måter der Ridabu etablerte seg som et brukbart 4. divisjonslag. Etter en sesong med både oppturer og nedturer ble det en ny sjetteplass på det unge Ridabu-mannskapet. Nær sagt som vanlig viste Ridabu et høyt toppnivå, der de spesielt på bortebane imponerte ved flere anledninger med seier mot sterke hjemmelag som Trysil, Rena, Hamar IL og Stange.

Ridabu fikk også øve seg ordentlig mot tre meget solide rekruttlag. Kongsvinger, Nybergsund og Elverum kjempet alle om opprykk til 1. divisjon, og hadde samtidig sine rekruttlag i Ridabus 4. divisjonsavdeling. Ridabu møtte disse lagene stort sett på de verst tenkelige tidspunktene i forhold til hvor mange A-lagsspillere som var tilgjengelige, og fikk dermed møte knallsterk motstand i samtlige oppgjør. Dermed fikk gutta måle krefter med spillere med stor erfaring fra de øverste nivåene i norsk fotball. Selv om det ble dårlig med poeng, var det flere meget positive opplevelser for gutta.

Trykk her for å lese mer fra 2014-sesongen.


Design 83.no © 2017 Black River Park